Bokmålsordboka
bilingvalisme, bilingvisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bilingvalisme | bilingvalismen | bilingvalismer | bilingvalismene |
| en bilingvisme | bilingvismen | bilingvismer | bilingvismene |
Uttale
bilingvalisˊme; bilingvisˊmeBetydning og bruk
det å være bilingval;